Differences

This shows you the differences between two versions of the page.

--- tisteln:grupper:anitra [2015/07/24 09:17] – extern redigering 127.0.0.1
+++ tisteln:grupper:anitra [2015/07/31 10:25] (current) – ragnvald
@@ Line 1: / Line 1: @@
+<TEXT align="center">
 =====Anitra=====
+</TEXT>
+Anitra var en grupp vid NTH. Den karakteriseras både som underrättelsegrupp och en kurirgrupp. Anitra stod i förbindelse med Reidar vid leationen i Stockholm via David Hummel i Gäddede på rutten över Lierne. Gruppen var knuten till XU. Gruppen infiltrerades av Rinnan, via kommunisterna, och sprängdes ifebruari 1943. Den kom aldrig riktigt på fötter igen.
-Grupp vid NTH
+[[http://www.ntnu.no/ntnu/old/glos/glos_nr.2_1995/krigsbok.html|Den tekniska högskolans beskrivnng av sin krigshistoria]]
-"Kontakten med Falstadsenteret skulle vise seg å bli fruktbar på flere måter. I tillegg til fangekortene, har jeg fått Reitans hovedoppgave fra NTNU 1999 om SS-Strafgefangenenlager Falstad 1941-45 og Falstadsenterets oversikt over Falstadarkivet. Reitans hovedoppgave tar for seg leirens opprettelse og liv, men er naturlig nok ingen fullstendig oversikt over alle og enhver som satt der. Som eksempel på motstandsgrupper som ble avslørt, viser oppgaven til noen konkrete saker. En av disse er Anitra, en motstandsgruppe som ble ledet av arkitektstudenten Knut Siem Knutsen ved NTH. Med seg hadde han blant andre Erik Martin Johanssen, som er intervjuet i Reitans hovedoppgave. Det er også motstandsmannen Albrecht Eika, som tilhørte en gruppe innen XU. Slik Anitra beskrives, ser vi at deler av det de drev med samsvarer med hva vi kjenner til av Erling Bergs motstandsarbeid. Spesielt gjelder dette spionruten over Lierne, og kontakten  med Legasjonen i Stockholm. På den annen side vet vi fra Einar Bergs fortelling at faren var XU-agent, på samme måte som Albrecht Eika.
+[[http://www.namsosbys.historielag.org/index.php?option=com_content&view=article&id=223:da-finn-christiansen-avslorte-rinnan&catid=38:1940-1945&Itemid=56|Om kuritrafiken och annat kring Anitra]].
-I mai og juni 2004 snakket jeg med Siem Knutsen, Johanssen og Eika, som alle har vært interessante fortellere. Det mest sentrale fellestrekket i deres beretning er at ingen visste særlig mye om hva som pågikk innen sin egen gruppe. Selv ikke Siem Knutsen, som hadde opprettet og ledet Anitra, kjente identiteten til mer enn tre av sine egne. Slik var gruppen også organisert nedover i leddene. Gestapo visste etterhvert langt mer om de enkelte gruppene enn de selv hadde oversikt over. Iht Reitans hovedoppgave ble alt tretten mann i Anitra avslørt. Det samme hemmelighetskremmeriet bekrefter Eika, som beskriver seg selv som et lite hjul innen XU. Han kjente tre navn, og gjorde bare sine oppgaver uten å vite hva de reelt sett gikk ut på. Det som må sies å være helt sikkert, er at Erling Berg ikke tilhørte Anitra. Det var en organisasjon som i det store og hele var tilknyttet studentmiljøet ved NTH. Gruppen ble avslørt av en negativ agent på kurerruten mellom Trondheim og Steinkjer.
+[[http://www.winnem.com/siec/nberg.htm|En släkthistoriesajt]] med mycket vederhäftig information.
-XU var en bredere anlagt organisasjon, som på sin side også hentet krefter fra NTH-miljøet hvor blant andre Eika studerte, men i hovedsak fra andre kretser. - Men, sier Eika, - når din farfar har fortalt at han var XU-agent, kan det godt være riktig slik jeg ser det. Det som også er sikkert, er at gruppene tildels drev med parallelle oppgaver. For eksempel er det et faktum at både XU og Anitra spionerte på tyske anlegg, og fikk sendt informasjonen til norske myndigheter i Stockholm og deretter London. Siem Knutsen forteller at han også var involvert i oppgaver utenfor Anitras sfære, blant annet med overlevering av større pengebeløp til andre grupper. De ulike gruppene var med andre ord godt vevd inn i hverandre, med kjente og ukjente, sterke og svake bånd, og over alle samfunnslag. Hver og en måtte bruke den eller de han kunne stole på, og håpe på det beste om noen ledd skulle bli avslørt.
-Forholdene rundt gestapomannen Besgen og hans død bekreftes av Erling Martin Johanssen, som beretter om dette i Reitans hovedoppgave (s. 89): For meg var Besgens død en stor fordel, nå var det ingen som truet med nye forhør [...]. Den første tiden ventet jeg på at det skulle komme en ny gestapomann og overta de sakene Besgen hadde arbeidet med, men ingenting hendte. Siem Knutsen bekrefter for øvrig noe av det Erling Berg berettet om Besgen etter krigen, om at gestapomannen skal ha vært en kultivert og høflig mann. Erling Bergs siste samtale med Besgen - som for hans del også var det siste planlagte forhøret - ble ifølge Einar Berg avsluttet med et håndtrykk og i en - etter forholdene - gemyttelig tone, Besgens beskjed om sannsynlig dødsdom til tross.
-Felles for Johanssen, Siem Knutsen og Eika er at de godt husker forretningsmannen Erling Berg fra Nordre Gate i Trondheim Ingen av dem kjenner likevel til hva han drev med av motstandsarbeid, til tross for at de delvis satt sammen både på Vollan og Falstad. De forteller at fangene ikke snakket sammen om "sine saker" mens de satt i fangenskap. Man visste aldri hvem som var provokatører og hvor lange ører folk hadde, og en feilplassert setning kunne sprenge enda en gruppe. Eika husker også godt at Erling Berg døde kort etter krigen.
-Hva så med sakens navn, slik Gestapo beskriver den: Spionage Marstrander. Eika mener det kan ha å gjøre med opprullingen rundt én av to mulige motstandsmenn han kjenner til. Det er med andre ord ikke navnet på en gruppe - som Anitra - men et personnavn tilknyttet en avslørt gruppe. Etterhvert som jeg går gjennom fangekartoteket ved Falstad, vil det kanskje dukke frem flere navn knyttet til samme sak. Det vil kunne gi et bilde av hvilke andre som stod i forholdsvis nærhet til Erling Berg og hans motstandsarbeid, men kanskje ikke særlig mer enn det. Hver hjemmefrontsmann visste som nevnt svært lite om helheten. Det betyr derfor heller ikke nødvendigvis at Marstrander kjente til at Erling Berg var involvert; opplysningen om hans deltakelse kan ha kommet fra annet hold eller som resultat av ytterligere tysk etterretning. At Besgen kjente til at Erling Berg hadde vært ved Den norske Legasjonen i Stockholm er ett forhold å ta i betraktning, men det er på den annen side godt mulig at Gestapo hadde arkiver med bilder av mange som kom og gikk der. Fotografen var ikke nødvendigvis på sporet av en spesiell sak. Når noen så først var blitt arrestert, var det bare å se etter i arkivet om mannen var der, og dermed hadde man et kort å legge på bordet under avhør. "