Differences

This shows you the differences between two versions of the page.

--- tisteln:persongalleri:johan_scharffenberg [2015/07/17 17:18] – extern redigering 127.0.0.1
+++ tisteln:persongalleri:johan_scharffenberg [2015/09/17 10:07] (current) – ragnvald
@@ Line 4: / Line 4: @@
 Var norsk läkare och psykiater.
-Han var både profilerad antinazist och rashygieniker -- arbetade bl.a. på Botsfengselet i Oslo, både anarkist och republikan och en stor beundrare av Kong Haakon.
+Han var både profilerad antinazist och rashygieniker – arbetade bl.a. på Botsfengselet i Oslo, både anarkist och republikan och en stor beundrare av Kong Haakon.
-Enligt Reidar var han också homosexuell och förälskad i far.
+Enligt [[tisteln:persongalleri:reidar|Reidar]] var han också homosexuell och förälskad i honom.
-S har skrivit en del ganska förvirrade politiska saker efter kriget, t.ex. Quo Vadis Norvegica, som verkar förespråka parlamentarismens ändalykt.
+Scharffenberg har skrivit en del ganska förvirrade politiska saker efter kriget, t.ex. Quo Vadis Norvegica, som verkar förespråka parlamentarismens avskaffande. Han var mycket kritisk till rättsuppgörelsen efter kriget.
 Länkar:
@@ Line 16: / Line 16: @@
 [[http://www.dagbladet.no/2010/11/06/kultur/litteratur/bok/ideer/biografi/14168780/|Om biografin]]
-===Fra Mediabase uib.no:===
-''Scharffenberg, Johan (1869-1965), lege, psykiater, overlege ved Botsfengslet i Oslo. Omfattende populærvitenskapelig forfatterskap i norsk presse i en årrekke om rettspsykiatri, alkoholproblemer, befolkningsspørsmål og politikk, preget av nitid dokumentasjon og en polemisk form. I perioden juli til oktober 1933 publiserte han 16 kronikker i Arbeiderbladet under tittelen «Hitler — frelser eller narr», hvor han konkluderte med at Hitler var en paranoid psykopat på grensen til sinnssyk. En ny kronikk i august 1934, «Cæsarvanviddets topp-punkt», skrevet som kommentar til at Hitler formelt også ble statsoverhode etter Hindenburgs død, førte til at regjeringen etter påtrykk fra den tyske legasjonen i Oslo ba Riksadvokaten etterforske Scharffenberg pga. krenkelse av fremmed statsoverhode. Saken ble henlagt vesentlig med formell begrunnelse. Scharffenbergs regelmessige «nazi-kronikker» fortsatte helt frem til krigsutbruddet. I 1936 øvet den tyske legasjon igjen påtrykk på utenriksdep. for å få stanset kronikkene, fordi Tyskland, etter at DNA fikk regjeringsmakten, oppfattet Arbeiderbladet som regjeringsorgan. Saken ble på nytt henlagt.
+[[http://home.online.no/~kluwer/steinsvik6.htm|Beröm från NS-barn]].
-Etter okkupasjonen i mai 1940 publiserte han 2 kronikker i Arbeiderbladet, «Vivere non est necesse», preget av sterk vilje til motstand. Et foredrag i Det Norske Studentersamfund i september 1940, hvor han ga sterk anerkjennelse av kong Haakon, førte til noen ukers fengselsopphold. Scharffenberg, som var en overbevist republikaner, ble en stor beundrer av kong Haakon, og holdt etter anmodning velkomsttalen for kongen ved hjemkomsten 7.6.1945. I etterkrigstiden var Scharffenberg kritisk til rettsoppgjøret. Han var prinsipielt mot dødsstraff, tok tidlig sterk avstand fra den nedverdigende behandlingen av de sk. tyskertøsene, og ivret bl.a. gjennom kronikker i Morgenbladet for en humanitær og psykologisk forsonlig holdning i landssvikoppgjøret.''
-[[http://home.online.no/~kluwer/steinsvik6.htm|Beröm från NS-barn]], det finns en förening för dem!
 {{wp:no> Johan Scharffenberg}}